Lederutfordringer vs utvikling av skolens bruk av digitale hjelpemidler

Vi på Leknes skole er en stor organisasjon. Det er, slik jeg ser det, avgjørende hvordan man leder en så stor skole i et utviklingsperspektiv. For det første vil jeg påpeke viktigheten av forståelsen av hvordan det blir utøvd ledelse på ulike nivåer i organisasjonen. Lærerne vil i så måte alltid være de som er i førstelinjen og utøver den daglige drift og leder utviklingen i kraft av sin faglige og didaktiske innsikt. Kvalitetssikringen her vil avdelingslederne være de beste til å utøve, da de har den nødvendige innsikt i både de faglige og didaktiske utfordringene lærerne står ovenfor. Halvorsen påpeker at det er på dette nivået vi i beste fall kan ha ambisjon om å etablere en form for transformasjonsledelse(Bass 1999). Han tegner et bilde av en leder som har en visjon og klare bilder av en ønsket fremtid. I tillegg kan lederen skissere veien dit. Oppfølging av den enkelte medarbeider er svært viktig her. Dette krever sterke personlige egenskaper, kombinert med faglig dyktighet og nærhet til fag som vi ikke kan forvente at rektor har. Rektors rolle er likevel helt avgjørende, da han skal gå i spissen for den læringskulturen som han ønsker seg på sin skole. Både elever, lærere og ledere skal være i en læreprosess og det må settes av tid til dette. Skal vi lykkes i dette arbeidet mener jeg bestemt at vi må sette oss noen klare mål, utarbeide en milepælsplan og følge opp dette arbeidet på alle nivåene i vår organisasjon.

Klasseledelse- Nye og store utfordringer!

Kjell A Halvorsen har skrevet en meget god artikkel, hvor han drøfter og problematiserer de nye utfordringene IKT har medført i klasserommet. Er det slik at datamaskinene har ført til økte skiller mellom elevene eller jevner teknologien ut forskjellene? Er det heller slik at det er lærernes kompetanse som avgjør effekten av data i skolen?

I egen skole opplever jeg at datamaskinene brukes mye rundt om i klasserommene. De fleste lærerne vil nok si at det er utenkelig å drive skole uten aktiv bruk av data, men hvordan brukes dette verktøyet? Har undervisningsmetodene endret seg i takt med innføringen av data? Undersøkelsene til Halvorsen viser at hver tredje lærer erfarer at bruk av digitale hjelpemidler gjør det lettere for elevene å tilegne seg vanskelig lærestoff. Videre sier de at elevene har bedre muligheter til å utvikle kreativitet, kommunikasjonsevner og samarbeidskompetanse. I tillegg sier 40 % at bruk at IKT bedrer mulighetene til å gi tilpasset opplæring. Totalt sett viser dette at mange lærere ser potensialet, men den samme undersøkelsen viser også at nesten ingen lærere har tatt i bruk samarbeids- og kommunikasjonsverktøy som eksempelvis Wiki eller blogg. Det finnes utrolig mange gode programmer som kan brukes i undervisningen, men det kreves kompetanse hos den enkelte lærer. Eksempelvis vil Photostory og audacity kunne gi den enkelte elev nye innfallsvinkler og økt læring. Er det slik at lærerne ikke tar belastningen med å sette seg inn i nye programmer og heller vil "snu bunken" og drive som før? Endringsvilligheten i den norske lærerstanden er kanskje ikke det største pre vi har? KOMPETENT klasseledelse i et teknologitett klasserom er krevende, ja kanskje for krevende for mange?