Læringssyn og IKT

Etter å ha lest kapittel 5 og 6 i Erstads bok gjør man seg mange tanker om hvordan eget læringssyn egentlig er? Dersom man skal drøfte innføringen av ikt i skolen er det blitt veldig klart for meg at jeg først må få på plass eget syn på læring. På side 118-119 viser Erstad til den tradisjonelle forståelsen av klasserommet og organisering av elevene. Videre problematiserer han dette med rammevilkårene, noe som jeg mener er essentielt i denne diskusjonen. Hvor er sentreringspunktet i læringsaktivitetene?( Elev eller lærer?) Videre vil et vesentlig spørsmål for meg og jeg tror på egen skole være: Danner pedagogikken grunnlaget for arbeidet med digitale læringsressurser? Og ses læringsressursene i nær sammenheng med innhold i læreplaner og arbeidsformer? Blir ikt kun et verktøy for dokumentasjon eller nyttiggjør vi oss av mulighetene innen simulering, analyse, evaluerings og formidlingsverktøy og digitale muligheter? Er det manglende kompetanse og kunnskap om hva som finnes av muligheter som hindrer utvikling eller er hovedproblemet infrastruktur på egen skole?

Videre synes jeg Erstad berører noe meget interessant, nemlig begynneropplæringen. Med ubegrensede muligheter må vi kanskje tenke nytt og videre om dette viktige feltet. Datamaskinen, med dens skriveprogrammer7tekstbehandling, åpner nye muligheter for læreren. I denne sammenhengen vil den pedagogiske bruken av ikt være essensielt. I tillegg vil dette med å tilpasse og differensiere undervisningen få økt aktualitet. Her mener jeg det ligger et stort og uforløst potensiale, som vi må ta i bruk. Læringsstrategier nevnes spesielt i K06 og dette sett i sammenheng med ikt vil være en forutsetning i arbeidet med digital kompetanse. Dette viser bare noen få innfallsvinkler i dette store spørsmålet.

Avslutningsvis vil jeg påstå at dersom vi ikke åpner opp vårt tradisjonelle syn på læring og endrer fundamentalt holdning til ikt som verktøy for læring, så blir også i fremtiden målet å lære seg word( teknisk), men ikke som verktøy for dybdelæring.

Kollektiv verus individuell skole?

Når vi drøfter dette med utfordringer knyttet til innføringen av ikt i skolen, er artikkelen til E. Irgens i boken kompetent skoleledelse meget god. Her belyses skoler med individuell praksis og kjennetegn på skoler med stor grad av kollektive løsninger og fokus på skolen som enhet. På bakgrunn av modellen til Covey(1990), som illustrerer forholdet mellom drift og utvikling, drøfter han flere problemstillinger.
Modellen går i korthet ut på å se organisasjonen som en firkant delt i fire deler, hvor vi kategoriserer oppgavene i: Viktig og påtrengende(kvadrant 1), Viktig og ikke påtrengende (kvadrant 2), uviktig og påtrengende (kvadrant 3) og uviktig og ikke påtrengende (kvandrant 4).
Forskning viser at alt for mange skoler beveger seg for det meste i kvadrant 1. Coveys budskap er at vi må bevege oss mye mer over i kvadrant 2, det vil si å sette fokus på utvikling. Han påpeker at mye av årsaken til at vi befinner oss i kvadrant 1 ligger i forsømmelsen av kvadrant 2! Mye kunne vært unngått i kvadrant 1 dersom vi hadde tatt oss tid til kvadrant 2( felles planlegging, utvikling av fellesskapsverdier, ped. plattform, bygging av nettverk). I kjølvannet av dette får den private praksis leve videre i beste velgående! Dette sett opp mot innføring av ikt i skolen er interessant.

Hvordan tenker vi som skoleledere når ikt skal implementeres hos oss? Er det bare å sette oss noen mål, stille krav, følge de opp og evaluere som skal til? Jeg tenker at hos oss på Leknes skole så burde vi kanskje gå ett skritt tilbake. Kanskje er det tid å børste støv av vår visjon som vi har hatt i minst 15 år: Læring, trygghet og Trivsel? Kanskje må vi hente frem det vi har felles hos oss, fremheve de kvaliteter som er på Leknes skole og bidra til å løfte frem alt vi kan være stolte av? Kanskje må avdelingene jobbe hardt for en felles forståelse av ikt i undervisning og mening og utbytte med å bruke verktøyene? Det vil alltid være et spenningsforhold mellom drift og utvikling, mellom kollektivt og individuelt arbeid, men dette må balanseres av skolens ledelse.

Det stilles som krav at vi SKAL være digital i alle fag, her er det altså ikke et individuelt valg som kan overstyre læreplaner og sentralt gitte forskrifter. Igjen kommer vi tilbake til lederrollen i dette. Den standard som settes på ledernivå vil på sikt også sette sitt preg på organisasjonen. Som ledere må vi være bevisst dette og ikke minst ta konsekvensen av vår posisjon. Å få ryddet av veien utstyrsmessige og praktiske problemer knyttet til ikt vil også være av stor betydning. Dersom vi skal stille krav og følge opp, må ikt- utstyr være på plass. Som leder må vi ha en visjon og mål å styre etter. Dersom vi ikke vet hva vi vil med ikt i skolen, så overlater vi i praksis dette store og viktige området til hver enkelt lærer og vi får en sprikende og tilfeldig implementering av ikt i skolen. Den reflekterte pedagogiske bruken blir ikke satt i system og vi blir stående på trinn to i taksonomien til Nils Ole Nilsen( kap 6 i boka kompetent skoleledelse).

Lederutfordringer vs utvikling av skolens bruk av digitale hjelpemidler

Vi på Leknes skole er en stor organisasjon. Det er, slik jeg ser det, avgjørende hvordan man leder en så stor skole i et utviklingsperspektiv. For det første vil jeg påpeke viktigheten av forståelsen av hvordan det blir utøvd ledelse på ulike nivåer i organisasjonen. Lærerne vil i så måte alltid være de som er i førstelinjen og utøver den daglige drift og leder utviklingen i kraft av sin faglige og didaktiske innsikt. Kvalitetssikringen her vil avdelingslederne være de beste til å utøve, da de har den nødvendige innsikt i både de faglige og didaktiske utfordringene lærerne står ovenfor. Halvorsen påpeker at det er på dette nivået vi i beste fall kan ha ambisjon om å etablere en form for transformasjonsledelse(Bass 1999). Han tegner et bilde av en leder som har en visjon og klare bilder av en ønsket fremtid. I tillegg kan lederen skissere veien dit. Oppfølging av den enkelte medarbeider er svært viktig her. Dette krever sterke personlige egenskaper, kombinert med faglig dyktighet og nærhet til fag som vi ikke kan forvente at rektor har. Rektors rolle er likevel helt avgjørende, da han skal gå i spissen for den læringskulturen som han ønsker seg på sin skole. Både elever, lærere og ledere skal være i en læreprosess og det må settes av tid til dette. Skal vi lykkes i dette arbeidet mener jeg bestemt at vi må sette oss noen klare mål, utarbeide en milepælsplan og følge opp dette arbeidet på alle nivåene i vår organisasjon.

Klasseledelse- Nye og store utfordringer!

Kjell A Halvorsen har skrevet en meget god artikkel, hvor han drøfter og problematiserer de nye utfordringene IKT har medført i klasserommet. Er det slik at datamaskinene har ført til økte skiller mellom elevene eller jevner teknologien ut forskjellene? Er det heller slik at det er lærernes kompetanse som avgjør effekten av data i skolen?

I egen skole opplever jeg at datamaskinene brukes mye rundt om i klasserommene. De fleste lærerne vil nok si at det er utenkelig å drive skole uten aktiv bruk av data, men hvordan brukes dette verktøyet? Har undervisningsmetodene endret seg i takt med innføringen av data? Undersøkelsene til Halvorsen viser at hver tredje lærer erfarer at bruk av digitale hjelpemidler gjør det lettere for elevene å tilegne seg vanskelig lærestoff. Videre sier de at elevene har bedre muligheter til å utvikle kreativitet, kommunikasjonsevner og samarbeidskompetanse. I tillegg sier 40 % at bruk at IKT bedrer mulighetene til å gi tilpasset opplæring. Totalt sett viser dette at mange lærere ser potensialet, men den samme undersøkelsen viser også at nesten ingen lærere har tatt i bruk samarbeids- og kommunikasjonsverktøy som eksempelvis Wiki eller blogg. Det finnes utrolig mange gode programmer som kan brukes i undervisningen, men det kreves kompetanse hos den enkelte lærer. Eksempelvis vil Photostory og audacity kunne gi den enkelte elev nye innfallsvinkler og økt læring. Er det slik at lærerne ikke tar belastningen med å sette seg inn i nye programmer og heller vil "snu bunken" og drive som før? Endringsvilligheten i den norske lærerstanden er kanskje ikke det største pre vi har? KOMPETENT klasseledelse i et teknologitett klasserom er krevende, ja kanskje for krevende for mange?

IKT som virkemiddel for "dybdelæring"

Etter å ha lest artikkelen til Sten Ludvigsen sitter jeg igjen med følelsen av at bruken av IKT i vår skole har et ensidig fokus på teknisk innlæring. Vi driller våre elever i word, exel, powerpoint, publisher osv. Hvordan kan IKT brukes i forhold til det å se nye innfallsvinkler til innlæring av nytt stoff og ikke minst lage modeller som kan visualisere komplekse spørsmål? Hva kan jeg oppnå med bruken av disse verktøyene? Tenker vi fortsatt at kunnskap overføres på en måte der vi sender det i en kanal fra avsender til mottaker? Tenker vi at : "Jeg har jo gått gjennom stoffet, så da må vel elevene ha fått det med seg"? IkT sett i et læringsperspektiv er det forsket ganske mye på. Det er gjort flere såkalte metastudier, hvor man ser på effekten det har hatt på læring hos elevene. Et av hovedfunnene er at sammenhengen mellom lærers kompetanse, kvaliteten på ressursene og læringsmateriellet er åpenbar. I tillegg ser man at effekten er best i gruppeoppgaver, når man klarer å skape engasjement, gir regelmessig tilbakemelding og motiverende oppgaver. Totalt sett sier dette noe om når tid man bør bruke IKT i undervisningen, i hvilken form og hvilken funksjon den bør ha. Her har vi nok en vei å gå!

IKT som hemsko for læring

Det er ingen tvil om at den ukritiske bruken av IKt i skolen hemmer læring og surfing på nett blir aktiviteten istedenfor gode læringsprosesser. Er det slik at man tar frem datamaskinene for å få timen til å gå? Er uroen i klasserommet så stor at dette blir redningsplanken min?

Hvorfor innføre IKT i skolen?

Jeg får si som min forrige rektor i oslo sa: Slik jeg ser det er nok IKT kommet for  å bli!!!
Målet nasjonalt var at i 2008 skulle NOrge være verdensledende på IKT i skolen, men hvor står vi i dag? Elevene "bor" på nettet, men har de gode digitale ferdigheter? Hva vil det si å være digital?
Det ligger nå inne i K06 at digital kompetanse stilles på lik linje med de øvrige fire grunnleggende ferdigheter. Dette stiller også store krav til skolen og lærerne. Det å ikke ha grunnleggende IKT kompetanse vil i fremtiden være å gå ut i samfunnet med et handicap!