Læringssyn og IKT

Etter å ha lest kapittel 5 og 6 i Erstads bok gjør man seg mange tanker om hvordan eget læringssyn egentlig er? Dersom man skal drøfte innføringen av ikt i skolen er det blitt veldig klart for meg at jeg først må få på plass eget syn på læring. På side 118-119 viser Erstad til den tradisjonelle forståelsen av klasserommet og organisering av elevene. Videre problematiserer han dette med rammevilkårene, noe som jeg mener er essentielt i denne diskusjonen. Hvor er sentreringspunktet i læringsaktivitetene?( Elev eller lærer?) Videre vil et vesentlig spørsmål for meg og jeg tror på egen skole være: Danner pedagogikken grunnlaget for arbeidet med digitale læringsressurser? Og ses læringsressursene i nær sammenheng med innhold i læreplaner og arbeidsformer? Blir ikt kun et verktøy for dokumentasjon eller nyttiggjør vi oss av mulighetene innen simulering, analyse, evaluerings og formidlingsverktøy og digitale muligheter? Er det manglende kompetanse og kunnskap om hva som finnes av muligheter som hindrer utvikling eller er hovedproblemet infrastruktur på egen skole?

Videre synes jeg Erstad berører noe meget interessant, nemlig begynneropplæringen. Med ubegrensede muligheter må vi kanskje tenke nytt og videre om dette viktige feltet. Datamaskinen, med dens skriveprogrammer7tekstbehandling, åpner nye muligheter for læreren. I denne sammenhengen vil den pedagogiske bruken av ikt være essensielt. I tillegg vil dette med å tilpasse og differensiere undervisningen få økt aktualitet. Her mener jeg det ligger et stort og uforløst potensiale, som vi må ta i bruk. Læringsstrategier nevnes spesielt i K06 og dette sett i sammenheng med ikt vil være en forutsetning i arbeidet med digital kompetanse. Dette viser bare noen få innfallsvinkler i dette store spørsmålet.

Avslutningsvis vil jeg påstå at dersom vi ikke åpner opp vårt tradisjonelle syn på læring og endrer fundamentalt holdning til ikt som verktøy for læring, så blir også i fremtiden målet å lære seg word( teknisk), men ikke som verktøy for dybdelæring.